Idékatalogen

...her kan du få inspiration og idéer til aktiviteter, arrangementer og udstillinger i forbindelse med den nordiske biblioteksuken.

Nordisk bibliotekuke

Skumringstime
”Det var en gang i Norden…”

Idékatalog - 2004

Innledning og generelle opplysninger:

Årets tema er ”Det var en gang i Norden …”.

Tekster til opplesning under åpningsarrangementene i den 8. nordiske bibliotekuken mandag den 8. november er: Til Morgengry-arrangementet kl 0900 har vi valgt H. C. Andersens eventyr ”Den stygge andungen”. Til Skumringstime-arrangementet kl 1900 har vi valgt H. C. Andersens eventyr: ”Det utroligste”. Årets plakat og postkort utformes av den danske kunstneren Flemming B. Jeppesen.

Den nordiske bibliotekuken 2004 tar på forskudd feiringen av Danmarks store eventyrdikter, Hans Christian Andersen. I 2005 markeres 200-årsdagen for hans fødsel og hele året vil stå i denne eventyrlige mannens tegn.

Tekstene, plakaten og andre opplysninger vil bli lagt ut på prosjektets hjemmeside: www.bibliotek.org

NB! Materialet er gratis, men det sendes kun til de påmeldte bibliotek.

Ta kontakt med din lokale avdeling av Forening Norden eller ditt lokale bibliotek for samarbeid om uken.

Generelt om gjennomføring av åpningsarrangementene:

På bakgrunn av årets tema håper vi at folke- og skolebibliotekene aktivt samarbeider, og at Foreningen Norden trekkes med i arrangementer både i skolebibliotek og folkebibliotek. Vi oppfordrer til at skolene mandag 8. november kl. 0900 arrangerer “Morgengry”. Slukk det elektriske lyset og tenn stearinlys, og lag en intim og hyggelig nordisk time med opplesing av eventyret ”Den stygge andungen”. La hele dagen bli en nordisk dag med nordisk sangtime og hvor skoleklasser som har arbeidet med temaet kan fremføre noe for øvrige elever. Hele uken kan vies Norden ved utstillinger i skolebiblioteket og arbeid med Norden som tema i skolen. Også de baltiske land deltar i markeringen av den nordiske bibliotekuken.

Opplesning av eventyret ”Den stygge andungen” bør være en fin start på skoledagen og eventyr gir mulighet til å ta opp alvorlige tema som mobbing og hvordan vi behandler de som er annerledes. Eventyrene til H C Andersen gir mange muligheter for elevaktiviteter i barneskolene, og selvfølgelig i ungdomsskoler og videregående skoler.

Barnebibliotekene oppfordres til å invitere områdets daginstitusjoner til “Morgengry” på samme tidspunkt til opplesning, sang og hygge i biblioteket.

På bibliotekene i hele Norden vil vi - tradisjonen tro – holde “Skumringstime” kl. 1900 og la årets tekster inngå i et program for barn og voksne. Også voksne vil ha stor glede av H C Andersens eventyr for barn.

For voksne er det noe ukjente eventyret ”Det utroligste” valgt. Begrunnelsen for dette valget er slik formulert av en dansk bibliotekar:

”Eventyret er fra 1870 og er derved det siste eventyret forfatteren skrev. Samtidig er det et av hans mest moderne eventyr, både når det gjelder emnevalg og med hensyn til eventyrets moral. Faktisk kunne eventyret vært skrevet ganske nylig – hvis man ser bort fra språket. ”Det utroligste” går rett inn i våre dagers diskisjoner om emner som sensasjonsjag og konkurransementalitet, og eventyret rommer en herlig satire over datidens (og nåtidens) fokusering på handlingen framfor ettertanken, det spektakulære framfor det ekte, promovering av selvet framfor ydmykheten. Men ved siden av disse meget aktuelle tema viser eventyret også dikterens mange andre sider: den religiøse H C Andersen, den filosofiske H C Andersen og framfor alt språkkunstneren H C Andersen. Forfatterens språk sees ikke mer polert og levende enn i dette eventyret, som til og med rommer en stor porsjon humor. Bare sluttreplikken er hele eventyret verd. Det er ikke tilfeldig at det nettopp er dette eventyret av H C Andersen som Jens Kruuse har valgt ut som eksempel på et av verdenslitteraturens ”Mæsterverker”, som det heter i hans bok med samme tittel.”

Hvorfor temaet er valgt:

”Det var en gang i Norden …”. Arbeidsgruppen synes det må være en fin innledning til det store H C Andersen-året 2005 at Nordens bibliotek setter fokus på eventyr i den nordiske bibliotekuken 2004. I uken skal eventyret og den fantastiske fortelling i vid forstand settes i fokus. Årets felles tekster for opplesing er naturlig nok skrevet av H C Andersen, men i løpet av uken bør det være nok av tema bibliotekene kan fokusere.

H C Andersen skrev seg inn i verdenslitteraturen med sine kunsteventyr. Mange av dem basert på folkeeventyr og andre kunsteventyr hvor historiene er fri diktning, sjelden knyttet til et sted og personene anonyme. I folkeeventyrene er livet rettferdig – de gode får sin lønn og de onde sin straff.

Den geniale outsideren H C Andersens liv var et eventyr i seg selv, og hans kunstneriske talenter var mange. Men det var hans eventyr som gjør at han den dag i dag er elsket av små og store.

”Alt er mirakel, alt er trolldom i det daglige liv”, sa H C Andersen.

IDEER TIL TILTAK I BIBLIOTEKUKEN:

Dette er en katalog med ideer som vi tenker oss at skal avstedkomme nye ideer. Vi vet at noen synes at mye av det vi foreslår er mer eller mindre merkelig, men det er meningen. Av erfaring vet vi at det mest utenkelige kan bli vellykkede tiltak. Gjør som H C Andersen: Sett fantasien i sving, send oss nye ideer og bidra ved det til at mer enn hundre blomster kan blomstre.

Grunnideen:

Tanken bak ideen om en årlig nordisk bibliotekuke var å sette fokus på den muntlige fortellerkunsten og de gode historier som menneskene gjennom tidene har fortalt hverandre i hvilestunden mellom lys og mørke – skumringstimen – før nattemørket senket seg og lysene måtte tennes. For å få med barn og unge i barnehager og skoler, har vi lagt morgengry til grålysningen om morgenen.

Årets plakat og postkort:

Motivet legges ut på prosjektets hjemmeside i nedlastbar form, og dette kan dere fritt benytte til produksjoen av egne lokale trykksaker.

Motivet er utarbeidet av Flemming B. Jeppesen. Informasjon om kunstneren vil bli lagt ut på prosjektets hjemmeside.

Plakaten har ikke et åpent felt for markedsføring av egne arrangementer. Dette er et bevisst valg. Formatet er i A3 og det er fullt mulig å klistre på et ark hvor bibliotekene selv skriver sin egen tekst for å annonsere arrangementer.

I tilknytning til H. C. Andersens tekster kan man lese opp andre eventyr som har tilknytning til Norden, lage teaterforestillinger eller lage et sang- og musikkprogram.

Generelle ideer:

Pynt med nordiske flagg.
Kontakt Foreningen Norden/det lokale biblioteket.
Fokuser på Foreningen Nordens arbeid (Nordpraktik etc).
Informasjon om Nordisk Råd.

IDÉKATALOG

Hans Christian Andersen:
1.	Stor tavle: Slå opp hva skjedde det året han ble født, da hans første eventyr ble utgitt, da han fylte 50, det året han døde.
2.	H C Andersens livsløp på snor: Henge opp lapper med klyper: Født, bodde hvor, reiste til Italia, fikk utgitt eventyr, når han begynte på Det Kongelige Teaters ballettskole, når han traff Jenny Lind, etc.
3.	”Å reise er å leve” sa H C Andersen: Sett fokus på hans reiser, reisemål og hans reisebeskrivelser.

Det var engang …
1.	Fokus på litteraturen og fortellingen ved: Forteller- og skriveverksted. Illustrasjonsverksted. Billedverksted. Dikterverksted. Papirklippverksted. Dukketeaterverksted. eller Arrangere workshop: Dukkemakere, papirklipp, musikk mm
2.	Skattekiste fylles cellofan og lyssettes slik at det glitrer: med H C Andersens bøker, prinsessekrone etc (kan anvendes til markedsføring av uken på forhånd og brukes under uken).
3.	Lag en utstilling med ulike illustrerte utgaver av H C Andersens eventyr.
4.	Eventyrskattejakt i biblioteket (tipskart eller skattejakt): legge ut ting som skal fortelle folk hvilket eventyr man skal fram til. (Lage kart med nummer eller vise fram til første gjenstand og der vises man videre rundt til steder i biblioteket).
5.	Legge ut en masse madrasser med noe under slik at alle kjenner ”erten”.
6.	Utstilling av tinnsoldater (Den standhaftige tinnsoldat).
7.	Invitere barn til å lage tinnsoldater, figurer, rollespillfirgurer, dekorere slike (samarbeide med hobbyforretninger og personer som kan slikt), barna må betale for materialer.
8.	Invitere barn til å skrive egne eventyr – ”Det var en gang …”
9.	Invitere barn til å skrive hva som skjedde videre – der eventyret slutter – fortsettelsen av eventyret.
10.	Utstilling av eventyr som innledes med ”Det var engang …”.
11.	Lage figurer fra eventyrene og forklare hva de forskjellige er, hvordan de er og opptrer.
12.	Lage en konkurranse hvor brukerne skal forklare forskjellen på eventyrfigurene.
13.	Utgangspunkt i Den stygge andungen og andre eventyr med samme moral: Utstillinger, foredrag, høytlesning, diskusjoner om det å være ”annerledes” (eksempelvis innvandrere, funksjonshemmede).
14.	Kjente personer som var annerledes, men ble til noe stort: H C Andersen, Einstein, T.A. Edison, Helen Keller.
15.	Det genuine i det enkelte menneske (de indre kvaliteter) opp mot de kunstige verdier og ytre staffasje (Keiserens nye klær).
16.	Alle typer eventyr utstilles og/eller lages arrangementer rundt. Husk innvandrergruppene! Eventyr fra alle land – folkeeventyr, kunsteventyr. Eventyr på video og lydbøker.
17.	Origami (papirbretting) – om dette faget og opplæring i det (for barn og voksne).
18.	Hvordan lyver man med bilder? Hva man ser og ikke ser. (Keiserens nye klær). Manipulering med bilder: motebransjen, bilbransjen, matlaging, slanking.
19.	Sette inn forskjellige speil (slankende speil – vanlig speil) slik at man kan se hvordan klesforretninger lurer oss.
20.	Omskriving og forandring av H C Andersens eventyr i de tidlige engelske oversettelsene (tilpasset i forhold til tidens moral og hva barn kunne gjøre og skulle oppleve).
21.	Fyrtøyet: Vise hvor stort ”Runde tårn” i København er, tinntallerkner etc.
22.	Fellesnevner i eventyrene: Hvorfor har man folkeeventyrene og hvilken funksjon hadde de, har de samme funksjon i dag, moralen i eventyrene: de som er heldige er de som har øynene åpne for det som livet byr dem, tar sjanser.
23.	H C Andersens eventyr vitner om en stor innsikt i den menneskelige psyke og våre til alle tider eksistensielle problemer. La utvalgte eventyr være utgangspunkt for et litterært arrangement med opplesning – foredrag og debatt – om emner som: Godhet/ondskap, døden, ensomhet, kunstens betydning, religion, kjærlighet
og for barn:	Opplesning av eventyr med etterfølgende samtale om for eksempel det å være annerledes, ensom, døden med mer.
24.	Avstemming blant barn/alle om hvilken eventyrfigur som er vakrest, mest slem etc.
25.	Dyrenes betydning i eventyrene.
26.	Troll – finnes tilsvarende utenfor Norden? Foredrag om de nordiske troll og andre folkeslags sammenlignbare eventyrskapninger.
27.	Eventyrtur i skogen/naturen (for eksempel sammen med barnehager)
28.	Skoleklasser lage små tablåer av H C Andersens eventyr. Stilles ut i biblioteket. Brukes i konkurranse – hvilket eventyr er dette?
29.	Spektakulær stol (en riktig eventyrstol), stokk? og flosshatt som illustrasjon for utstilling av bøkene hans.
30.	Glem ikke H C Andersen i voksenavdelingen (hans lyrikk, sanger, romaner, drama, reiseskildringer, eventyr).
31.	Musikkskolens elever eller lokale kor oppfører en liten konsert med H C Andersens sanger. Mange av hans sanger er svært kjente, men vi tenker ikke over hvem som egentlig skrev dem. Eks. Danse, danse dokka mi.
32.	Temaene i H C Andersens eventyr for voksne: døden, den religiøse H C Andersen, den reisende H C Andersen (lage en utstilling med bøker fra alle stedene han besøkte – et langt bånd med alle navnene), hans romaner
33.	Foredrag om de ulike motiver i eventyrene og hva eventyrene dreier seg om og er bygget rundt. I H C Andersens eventyr: dyr, ting, mennesker, hans omskrivninger av folkeeventyr og andres kunsteventyr.
34.	For barn: Maratonopplesning av H C Andersens eventyr en hel skoledag eller en dag i biblioteket, eller opplesninger på faste tidspunkter for de som tilfeldigvis er i biblioteket. Dagens eventyr.
35.	”Dans et eventyr” (danseklasser/dansegrupper i ungdomsskoler, videregående skoler eller ungdomsklubber etc danser et eventyr).
36.	For voksne: Opplesning av eventyr for voksne (Tusen og en natt)
37.	Moderne eventyrprinsesser – Märtha Louise i Norge som har lest eventyr, spille hennes eventyropplesninger fra CD.
38.	Hvert land ta utgangspunkt i egne forfattere som har skrevet eventyr (John Bauer, Regine Normann, Theodor Kittelsen)
39.	Dagens eventyr er fantasylitteraturen, tegneseriene er en videreføring av tidligere tiders eventyr: lage en miks av gamle eventyr og dagens bøker
40.	Arrangere boklotteri hvor gevinsten er bøker av H C Andersen (bibliotekbesøkere i biblioteket legger sitt lånenummer i en bolle, trekke). Ulike typer lotteri: hver hundrede låner vinner, legge inn lapper i bøker osv.
41.	Det nærmer seg jul – hvorfor ikke bruke eventyret Grantreet?
42.	Pakke inn reisebøker som omhandler de steder H C Andersen besøkte på sine reiser.
43.	Invitere barn til et arrangement hvor de kommer utkledde som en eventyrfigur. Alle barna får diplom. Høytlesning. Servere eventyrmat: pannekake, grøt, pepperkakemenn …
44.	Parade med barn og voksne utkledd som H C Andersen-figurer.
45.	Kasperteater. Spille Kasperteater (dukketeater) for små barn. (I disse er det som regel med både prinsesser og hekser og andre eventyrfigurer)
46.	Samle sammen forskjellige ting som kan danne utgangspunkt for at man sammen med barna lager et eventyr, starte med ”Det var engang …”
47.	Lage utstilling av ulike gjenstander fra H C Andersens eventyr.
48.	Fotokonkurranse med tema ”Lese sammen”.
49.	Invitere eldre i lokalsamfunnet til å fortelle om ”Det var en gang da jeg var barn …”
50.	Pakke inn eventyrbøker i en forundringspakker
51.	Arrangere en tur med hest og vogn for barn til en gård hvor de blir lest eventyr for.
52.	Lage eventyrkrok, telt, himmelseng – eksempelvis sirkeltelt (kjøpes billig på IKEA), partytelt, med enkle madrasser
53.	Alle ansatte kler seg ut som en eller annen eventyrfigur
54.	Utstillinger av souvernirer som: den lille havfruen, troll,
55.	Alle ansatte går med H C Andersen effekter: halvlang sort frakk og flosshatt (lages i papp)
56.	Utpeke den gutt/mann i lokalsamfunnet som er mest lik H C Andersen
57.	Biblioteket/skolen inviterer til skøytefest hvor alle – særlig barn – inviteres til å kle seg ut som en H C Andersenfigur. Etterpå går man inn i et egnet lokale (klubblokalet til idrettsklubben), biblioteket eller skole og får varmt drikke og noe å spise. Avslutning med opplesning av eventyr.
58.	Fokus på de gamle håndverk (skorsteinsfeier, smed …)
59.	Skorsteinsfeierene i kommunen leser eventyr for barnehagegrupper og forteller om yrket sitt før og nå.
60.	Skorsteinsfeier (dukke) og fotoutstilling med lokalsamfunnet sett ovenfra. Hustak.
61.	Invitere kulturskolen, ballettskoler, musikkskoler, kunstskoler etc til å lage oppsetninger og produksjoner rundt H C Andersens eventyr, bøker, sanger)
62.	Maleverksted i biblioteket: Barn maler eventyrlige bilder (hva som helst). Høytlesning av et eventyr som kan inspirere til mange forskjellige illustrasjoner for gruppen først. Ledes av en kunstner eller kulturskolelærer.
63.	Tegnekonkurranse for barn: Utstilling i biblioteket, kunstgalleri etc. De 5 -10 beste tegninger produseres som postkort som selges i biblioteket.
64.	Hvordan var det å være barn på H C Andersens tid?
65.	Samtidige berømte personer (nordiske konger og dronninger, russiske tsar).
66.	Avstemming om H C Andersens beste eventyr – slå opp resultatet.
67.	HC A papirklipp. Dekorere biblioteket. Ha kurs eller aktivitet for barn og/eller voksne i papirklipp.
68.	HC A silhuetter. Dekorere biblioteket. Ha foredrag om berømte silhuetter og lignende. Hvis det er noen som kan klippe silhuetter kan denne ha vising av hvordan det gjøres.
69.	HC A dukketeater. Dukketater for barn.
70.	HC A musikkprogram. Foredrag med musikkprøver.

Nyttige adresser:
	www.hca2005.dk
	www.hca2005shop.dk
	www.andersen.sdu.dk/rundtom/citater
	Nyttige linker finner man under disse adressene.

Anvendelse av det trykte materiellet:
1.	Postkortene kan benyttes til invitasjon til arrangementene. I skolene kan de benyttes til å skrive hilsen til vennskapsklasser. Glem ikke at årets postkort og tidligere års kort ligger på prosjektets hjemmeside og at disse kan sendes elektronisk: se Send kort.
2.	Brukes også i markedsføringen av uken til pressen, invitasjoner til arrangementer og som hilsener til venner og familie av skolebarn.
3.	Motivet på postkort og plakater kan benyttes til å la barn skrive eller muntlig fortelle en historie om hva de opplever. La barna fantasere omkring motivet.
4.	Plakaten kan anvendes som utgangspunkt for samtale om hva man ser i bildet; eksempelvis la 5 personer i kommunen tolke motivet og fremføre dette i et arrangement. Hva ser du som er nordisk i dette motivet?

Nordisk Råd:
	Bredt fokus på nordisk litteratur og Nordisk Råds litteraturpris gjennom årene.
1.	Viktig å markere at de nordiske land er frie demokratiske land som lever i fredelig sameksistens.
2.	Innby til diskusjoner og foredrag om Norden og våre demokratier, som vi tar som en selvfølge.
3.	Lag et ”speakers corner” i biblioteket hvor alle kan stille seg opp og snakke om predefinerte områder som nordisk demokrati, frihet i Norden, hvordan det er å leve i Norden og lignende. Det passer fint å la innbyggerne få ta ordet i en uke hvor temaet er ”Norden har ordet”.
4.	Fokus på folkeopplysningstanken. I Norden har folkeopplysningen stått og står fortsatt sterkt.
5.	Invitere Foreningen Norden til å informere alle sine prosjekter (utstilling, informasjonsforedrag). Kontakt Foreningen Norden lokalt.
	De nordiske folk er ett folk og fellesskapet i Norden er spesielt.

Samarbeidspartnere – markedsføring:
	Pass på tidlig å innlede samarbeid med lokale bokhandlere slik at de kan synliggjøre nordisk litteratur. Gi dem plakaten og adressen til prosjektets hjemmeside.

Visuell markedsføring av uken:
	Noen uker i forveien kan det være fornuftig å starte markedsføringen av uken i biblioteklokalet. Hvorfor ikke kle på en plastgran en kjole, hatt, sko eller sett opp de tre søstrene ved inngangen til biblioteket. (Lag enkle trestativer og henger svart stoff over). Sett opp en plakat med Skumringstime 4. november.

Diverse ideer:
1.	Nordiske ord med ulik betydning (svensk, dansk og norsk); eksempelvis rolig, fiol, glass etc
2.	Invitere lånere til å velge en nordisk forfatter fra hvert nordisk land som de synes er den beste. Benytte bibliotekets hjemmeside i dette.
3.	Foredrag om fortellerkunsten i nordisk litteratur (fra sagalitteraturen, sangleker, folkedans, folkemusikken til moderne litteratur som bøker av Mikael Niemi).
4.	Skolebibliotekarene oppfordres til å motivere skolen sin til å sette fokus på Norden og nordisk barnelitteratur og kultur hele uken, hver dag bør man i alle klasser starte med opplesning av en nordisk tekst og/eller sangtime med nordiske sanger, fellessamling for klassetrinn.
5.	Fotokonkurranse med tema: Å lese sammen (fellesskap knyttet til lesing).
6.	”Smultronställen” i Norden – brukernes favorittsteder i Norden (henge opp ark som folk kan skrive navnet på stedet, lapper som henges på trær eller klessnorer, knappenåler på kart, beskrivelser og årsak i beretninger)
7.	De lokale avisene oppfordres til å spørre ”fem på gaten” om forhold vedrørende Norden hver dag i uken (typen ”leser du nordiske forfattere, ser du nordisk film, ferierer du i Norden, er du interessert i nordisk samarbeid”)
8.	Den lokale kinoen oppfordres til å vise en nordisk barnefilm lørdag og søndag, gjerne hver dag. Kinoen lager et program med nordisk barnefilm for skolekinoforestillinger, ”Mitt liv som hund” vises som matinéforestilling for voksne. (Nordisk film med tema relasjoner).
9.	Tante Sofies dyktighetspris – et eget diplom – utdeles til dyktige lesere av nordiske bøker.
10.	”Har du lest noe nordisk?” Hva? Skriv en kort anbefaling til andre lesere. (Biblioteket må produsere et kort som folk kan skrive på. Henges opp i biblioteket, gjerne sammen med boken.)
11.	Svenskevitser. Norskevister. Historier om Pekka og Toivonen. Molbohistorier.
12.	Lesemaraton. Nordiske historier og bøker leses 24 timer. La innbyggerne lese fra sine favorittbøker.
13.	Nordiske frimerker. Kontakt samlere, frimerkeklubber eller posten.
14.	Arrangere boklotteri. Alle bibliotekbesøkere i uken kan legge igjen en lapp med sitt lånenummer i en bolle på skranken. (Gevinsten er nordiske bøker. Samarbeid med Foreningen Norden.)
15.	Nordiske folkevandringer – de vandrende folk før og nå. (vikingene, Trankebar, Canada, Madagaskar, Patagonia). Utvandring fra og til Norden.
16.	Nordisk allsangaften.
17.	Lunsjkonsert i biblioteket med litt mat, gjerne suppe – lyrisk-musikalsk supé - alt fra ABBA til Sibelius.
18.	Lånere oppfordres til å skrive noen får ord om hva som er positivt med å bo i Norden (lage små lapper som kan henges opp på et tre eller la dem skrive i en bok).
19.	Ha på radio fra hvert nordisk land, kanskje et land hver dag, gjerne utenfor biblioteket.
20.	Tenk også på hvordan huset utenfor skal se ut under åpningsarrangementet og resten av uken (fakler, lyskastere).
21.	Nordisk kriminallitteratur.
22.	Vikingenes verden.
23.	Markedsføre nordisk litteratur ved opplesning i matvareforretninger, kjøpesentre, lunsjkafeer, busser, tog, lokalbåter, ferger.
24.	Utstilling av de mest originale postkort fra Norden – aktiviser bibliotekbrukere.
25.	Nordiske overraskningsbøker – pakke inn bøker som man setter strekkode på for utlån: lånerne oppfordres til å låne en bok av en nordisk forfatter, men de vet ikke hvilken de låner (lages for barn og voksne).

Styret for PR-foreningen for nordiske biblioteker ønsker deltakende bibliotek lykke til med den åttende nordiske bibliotekuken.

Björn Lindwall, Sverige
Anne-Marie Marstrand, Danmark
Hólmkell Hreinsson, Island
Live Gulsrud, Norge
Päivi Jokitalo, Finland