Årets tema er Havet & Norden.

Havet binder de nordiske landene sammen. Havet har gjennom tidene vært Nordens viktigste ferdselsåre, levebrød for menneskene og kilde til konflikt. Havet har representert store farer, sorg og nød, men også rekreasjon og inspirasjon. Fra Nordens høyst ulike kyster har våre folk til all tid lagt ut på reiser mot kjente eller ukjente mål og tatt imot mennesker fra andre nasjoner som har kommet til oss vannveien.

Tekster til opplesning under åpningsarrangementene i den 7. nordiske bibliotekuken, mandag den 10. november er: Til Morgengry-arrangementet kl 0900 har vi valgt "Anngannguujuk – gutten som ble bortført". Til Skumringstime-arrangementet kl 1900 har vi valgt de fem første avsnittene i innledningskapitlet i Alexander Kielland: "Garman & Worse". Årets plakat og postkort utformes av den ålandske fotografen Rita Jokiranta.

Tekstene, plakaten og andre opplysninger legges ut på prosjektets hjemmeside:

Materialet er gratis, men det sendes kun til de påmeldte bibliotek. Utsendingen starter i juli.

Ta kontakt med din lokale avdeling av Forening Norden eller det lokale bibliotek for samarbeid om uken.

Uken bør stå i gledens og humorens tegn hvor havet i storm og stille, fra det blide og milde til det isende og drepende, er tema. Ofte blir temaet Norden for alvorlig, mens det vel nettopp er gleden og optimismen som preger nordisk samkvem.

1

På bakgrunn av årets tema håper vi at folke- og skolebibliotekene aktivt samarbeider, og at Foreningen Norden trekkes med i arrangementer både i skolebibliotek og folkebibliotek. Vi oppfordrer til at skolene mandag 10. november kl. 0900 arrangerer "Morgengry". Slukk det elektriske lyset og tenn stearinlys, og lag en intim og hyggelig nordisk time med opplesing av teksten Anngannguujuk. Andre nordiske tekster og sanger om havet benyttes slik man selv ønsker.

La dagen bli en nordisk skoledag hvor klasser som har arbeidet med ulike nordiske tema fremfører og stiller ut for øvrige elever. Hele uken kan vies havet og Norden ved utstillinger i skolebiblioteket og arbeid med temaet.

Også de baltiske land deltar i markeringen av den nordiske bibliotekuken. Forbindelsen med disse landene gikk i tidligere tider via havet, og gjør det i stor grad fortsatt. Det samme gjelder øyer som Orknøyene, Shetland og Hebridene. Bibliotekene på disse øyene får tilsendt informasjon om uken.

Barnebibliotekene oppfordres til å invitere områdets daginstitusjoner til "Morgengry" på samme tidspunkt til opplesning, sang og hygge i biblioteket.

På bibliotekene i hele Norden vil vi - tradisjonen tro – holde "Skumringstime" kl. 1900. Alexander Kiellands innledning til romanen Garman & Worse viser at forfatteren har havet i sitt blod. Teksten kan for eksempel leses opp med bølgeskvulp, måkeskrik eller tåkelur som bakgrunnslyd.

Hvorfor Havet & Norden som tema? Det er ingen tilfeldighet at Nordens hovedsteder og mange av de store byene ligger i tilknytning til vann: ved store innlandssjøer eller med tilgang til havet, gjerne ved munningen av en elv eller kanalsystemer som leder til havet. Dette viser hvilken betydning sjøveiene har hatt gjennom tidene for de nordiske folk; som kommunikasjons- og transportvei for handel, samkvem og forsvar.

Transporten mellom de nordiske land foregår i stor grad via containerhavner og fergeselskapene frakter trailere mellom Nordens land og kontinentet. For å effektivisere kommunikasjonen er store bro- og kanalprosjekter gjennomført i Norden. Men Nordens øyer er så mange og ligger så langt fra hverandre og fastlandet at vannveiene fortsatt vil være de sentrale kommunikasjonsveier for transport. De nordiske folk reiser og seiler fortsatt mellom landene rundt Østersjøen, i Nordsjøen, Barentshavet og Atlanterhavet med store og små båter. I de nordiske lands internasjonale turistmarkedsføring står havet og sjøene sentralt. Dagens ferger er en kombinasjon av "transportetappe for handel og forlystelsesreiser for Nordens folk".

Havet har og har hatt en betydelig rolle i de nordiske folks liv. Havet bragte våre folk langt ut i verden og med farkoster som ingen i dag ville tro at kunne bære så langt; vi seilte til Amerika og Miklagård. Tilbake tok man med fremmed kultur og muntlige beretninger om fantastiske opplevelser. Gjennom litteraturen, fra de islandske sagaene til dagens unge forfatteres verk, står havet, døden og kjærligheten sentralt.

Havet er vår fortid og vår fremtid, og er så absolutt verd en markering gjennom en nordisk bibliotekuke.

2

Boken "Nordisk kust" utgitt av Foreningen Norden (ISBN 91-88524-16-7) anbefales som inspirasjonskilde.

Vi anbefaler også boken "Fångstkultur i Västnorden". Utg. av Foreningen Norden, Sverige. (ISBN 91-85276-74-X). Bestilles via Foreningen Nordens hjemmeside.

Tanken bak ideen om en årlig nordisk bibliotekuke var å sette fokus på den muntlige fortellerkunsten og de gode historier som menneskene gjennom tidene har fortalt hverandre i hvilestunden mellom lys og mørke – skumringstimen – før nattemørket senket seg og lysene måtte tennes. For å få med barn og unge i barnehager og skoler, har vi lagt inn morgengry . (Grålysningen om morgenen er en utmerket tid for muntlig fortelling).

Motivet legges ut på prosjektets hjemmeside i nedlastbar form, og dette kan dere fritt benytte til produksjon av egne lokale trykksaker.

Motivet er utarbeidet av Rita Jokiranta. Det sies om henne at hun er naturlig bundet til kystlandskapet gjennom sin oppveskt og sitt voksne liv på Åland. I 1997 utga hun boken "Seascape storier". Den som søker ytterligere opplysninger kan søke på Rita Jokiranta i Google.

Plakaten har ikke et åpent felt for markedsføring av egne arrangementer. Dette er et bevisst valg. Noen rammer inn plakatene og bruker tidligere års plakater i utstillingene i biblioteket. Formatet er i A3 og det er fullt mulig å klistre på et ark hvor bibliotekene selv skriver sin egen tekst for å annonsere arrangementer.

I tilknytning til Kiellands tekst kan man lese opp andre tekster som har tilknytning til havet, eller lage et sangprogram. Fyll gjerne på med disse tekster fra øvrige land, enten som opplesning eller sang og musikk:

Åland: Vem kan segle förutan vind (sang)

Danmark: J. V. Jensen: I det indiske hav (prosa)

Island: Stephan G. Stephansson: Í bátnum (dikt)

Finland: Tove Jansson: Pappaen og havet

Sverige: Jussi Björling: Till havs. Peter Lundblad: Tag mig till havet. Harry Brandelius: Gamla Nordsjön, for ikke å glemme alle visene til Evert Taube (sang)

3

1. 1. Invitere andre yrkesgrupper som har med barn å gjøre til et frokostbord hvor barnebibliotekarene utveksler erfaringer med de fremmøtte omkring nordisk barnelitteratur. Hvis man ønsker ideer og samarbeid om gjennomføring av arrangementer i uken, bør frokosten avholdes i god tid før uken.
2. 2. Hele personalet kles i matrosklær i uken (alternativt bare matroslue)
3. 3. Pynt med nordiske flagg, kontakt Foreningen Norden
4. 4. Dekor: Fiskegarn, sand, kavler/blåser, sildetønner, øsekar, skjell, rullestein
5. 5. Sett fokus på Nordisk Ministerråds og Foreningen Nordens arbeid (Nordpraktik etc)
6. 6. Spørrekonkurranse om havet for barn og voksne
7. 7. Dikt om havet kopieres opp for at lånere skal kunne ta dem med seg (fiskeform). Fiskene legges i store hauger i et fiskegarn eller henges opp i fiskekroker
8. 8. "Fiskedam" i biblioteket, for eksempel fiske bøker med tema havet (for barn)
9. 9. Utstilling av 10 ting knyttet til havet som folk skal gjette hva er (konkurranse for barn): kompass, sekstant, morseapparat etc
10. 10. Fakta om havet (finnes det hai i Norden, hva var Moby Dick, hvor lang tid tar en båtreise til Island, hva gjør en bøkker, hva er babord og styrbord etc)
11. 11. Havet og skipsfarten i nordisk krigshistorie
12. 12. Sandkasse med lekesaker knyttet til havet (spann, spade, former som ender, skjell, sjøstjerner)
13. 13. Lån en liten båt og fyll den med bøker om havet eller kle en kiste med cellofanpapir, glitter og perler og bøker om havet
14. 14. Havet i hjemmet: utstilling av lånernes gjenstander med havmotiv som kopper, skipsmodeller, keramikkflyndrer, glassblåser (kavler), konkylielamper …
15. 15. Det finnes masse billige produkter med hav/sjømotiv som er velegnede effekter til utstillinger

1. 1. Fiskeriene og fiskebankene i Norden
2. 2. "Været til sjøs og fiskerimeldingene i radio" – lese inn på bånd og spille høyt som bakgrunn
3. 3. Fiskeeksport og foredling av fisk
4. 4. Fiske- og dyrelivet i Nordens hav, gjettekonkurranse for barn, fokusering på mer ukjente fiske- og dyreslag
5. 5. Fiskehandler inviteres til å vise fram fisk og fortelle hvor den er fisket og hva den kan brukes til (for barn)
6. 6. Pattedyr i havet
7. 7. Fangsfolk og fangstliv gjennom tidene
8. 8. Hvalfangsten i Antarktis
9. 9. Fluefiske i havet – hvordan fange sjøørreten?, fluebinding (mine beste fluer etc)
10. 10. Lånernes beste fiskeoppskrifter (kopier opp et lite hefte som folk kan ta med seg)
11. 11. Moderne havbruk (skjellproduksjon, krabbe, tang …)
12. 12. Havforskning
13. 13. Oljeutvinning
14. 14. Vrakrøveri og skipsforlis
15. 15. Smuglere før og nå
16. 16. Havet fryser til og skaper isolerte samfunn: hva skjer med kommunikasjon og transport og hvordan overlever man?
17. 17. Havet fryser til og gir nye muligheter: isfiske, transport på isen, sportsaktiviteter, isbrytere (for å holde skipsleia åpen)
18. 18. Diskusjonen om bevaring av torskebestanden i Østersjøen

4

1. 19. Fiskerikonflikter i de nordiske hav
2. 20. De som bor ved havet kan få noen til å berette om sitt arbeid på havet (som fisker eller fyrvokter, i marinen eller sjøredningstjenesten, på fartøy som isbrytere eller ferger)
3. 21. Kjente og mindre kjente fyr (fyrlykter, fyrtårn og fyrvokterboliger) i Norden: fyrenes betydning for skipsfarten og moderne bruk av alle de fyrene som nedlegges som følge av ny teknologi
4. 22. Turisme langs kysten (Skagen, Smøgen …/fiskenaust/fiskevær/fyrvokterboliger)
5. 23. Havet og miljøet: oljeforurensing, oljeboring, skipsvrak, rovdrift på havets ressurser, innføring av fremmede elementer feks via ballastvann, økologisk balanse (sett fram et spann med vann med svartolje/fyringsolje)
6. 24. Nye arter i våre farvann (alger, maneter, krabber…)
7. 25. Invitere brukerne til å stille ut ting de har funnet ved havet
8. 26. Nordiske mattradisjoner knyttet til havet: krabbefestivaler, kräftskiva, rekefester, lofottorsk, makrellfiske, lutefisk …
9. 27. Server fiskesuppe til Skumringstime-arrangementet 10. november
10. 28. Hvis vinteren ennå ikke er kommet: Skolebarn som bor ved havet kan plukke ting som er drevet i land og stille dette ut i biblioteket eller på skolen

1. 1. Skipsforlis i nordiske farvann eller nordiske båters forlis rundt i verden
2. 2. Resultat av stormer og flodbølger
3. 3. Ufrivillig bosetting grunnet skipsforlis – hvem var disse menneskene som strandet hos oss og som ofte måtte bli hos oss?
4. 4. Nordiske "sjøslag" og kjente admiraler og andre førere fra vikingtid til fiskerikonflikter
5. 5. Sjørøveri i Norden
6. 6. Lag sjørøverfest i barneavdelingen
7. 7. Arkeologi - havet

1. 1. Religionens betydning for kystfolket
2. 2. Sjømannsmisjonen
3. 3. De nordiske sjømannskirker rundt i verden og betydningen for våre sjøfolk og Nordens folk på reise
4. 4. Folketro knyttet til (hendelser, vær, himmellegemer, årstider) sjø og hav
5. 5. Fiskehistorier/løgner
6. 6. Overtro (havfruer, havmenn, sjømonstre og draugen) og lokale folkehistorier
7. 7. Berømte og mindre berømte havfruer (H.C.Andersen: Den lille havfrue), hvert kyststed sin havfrue?
8. 8. Lånernes samling av havfruer – utstilling
9. 9. Finland har en havbamse – Upponalle: hvordan forestiller resten av Nordens barn seg at denne bamsen ser ut – tegnekonkurranse
10. 10. Bibliotek med tilknytning til hav eller sjøer kan samle inn historier knyttet til hendelser på godt og vondt som folk har hatt med det våte element – havet, sjøen, elven

1. 1. Gallionsfigurer
2. 2. Flaskeskip
3. 3. Modellskip
4. 4. Frimerker med havmotiv (båter, sjøgugler, fisk etc)

5

1. 5. Kunstnere som benytter ting de har funnet i og ved havet i sin kunst: ustilling, bokutstilling
2. 6. Sigaresker med sneglehus som smykkeskrin
3. 7. Havet i kunsten: spesielle områder og kunstnerkolonier – det nord-norske kystlandskap, Skagensmalerne, Svenske vestkysten, grønlandsk kunst
4. 8. Skutemaleriet
5. 9. Havet i litteraturen August Strindberg, Johan Bojer, Lars Hansen, Hans E. Kirk, Johannes V. Jensen
6. 10. Nordisk litteratur som har med havet å gjøre (still ut bøkene på en annerledes måte/fyll en kajakk, båt, fiskegarn)
7. 11. Havet i turistreklame
8. 12. Invitere barn til å male havet i for eksempel kun en farge, blått i ulike nyanser
9. 13. Invitere barnehager til å lage en utstilling om havet
10. 14. FILM: videofilm med tema havet eller hvor havet er et viktig element i filmen
11. 15. Nordiske barnebøker og havet
12. 16. Skolebarn ved havet kan sende flaskepost (legge ved informasjon om bibliotekuken og dens tema)
13. 17. Kirkeskip (hvorfor henger det skip i kirkene, hvorfor heter en del av kirkerommet kirkeskip…)

1. 1. Båttyper i Norden, båthistorie – trebåthistorien
2. 2. Seilskip i Norden
3. 3. Skoleskip i Norden
4. 4. Kjente nordiske skip: Gokstadskipet, Fregatten Jylland, Vasa, Kronan, Fram, St. Svithun, Roskildeskipene
5. 5. Trebåtfestivaler i Norden
6. 6. Bevaring av gamle båter og ulike organisasjoner som jobber med dette
7. 7. Rederier i Norden (før og nå)
8. 8. Redningstjenesten i landene
9. 9. Marinen (sjøforsvaret), ubåter – om sjøforsvaret og ulike båttyper
10. 10. Polarekspedisjoner og polarskuter
11. 11. Moderne fritidsbåter
12. 12. Moderne båttransport (containerskip, tankere, fraktebåter)
13. 13. Nordisk deltakelse i ulike båtrace verden rundt
14. 14. Skipsflagg og hva de betyr
15. 15. Morsing (få noen til å demonstrere om mulig)
16. 16. Navigasjonsmetoder gjennom tidene
17. 17. Seilsport
18. 18. Brettseiling/windsurfing
19. 19. Knop, stikk og spleis (forskjellige knuter): inviter speidergrupper til å demonstrere
20. 20. Signalsystemer til sjøs
21. 21. Sjøvettregler
22. 22. Maritimt språk (betegnelser til sjøs: babord, byssa, dørken …)
23. 23. Lag kart med alle Nordens (med tilknyttede land) fergeforbindelser
24. 24. Lag et kart med hvor vikingene reiste
25. 25. Nordiske folkevandringer – de vandrende folk før og nå. (vikingene, Trankebar, Canada, USA, Madagaskar, Patagonia). Utvandring fra, men også til Norden.
26. 26. Flaskepost: la lånerne skrive dikt som puttes halvveis ned i flasker, flaskene settes overralt i biblioteket

6

1. 27. Båtnavn (hvorfor kvinnenavn), navnehistorie
2. 28. Hvis det finnes gamle igjen som husker seilskutene, kan disse inviteres til å fortelle for barn
3. 29. Moderne båtturisme i Norden (Nordens flytende hoteller: Finlandsbåtene, danskebåten, Bornholmbåten, englandsbåtene, Hurtigruta, Smyril-line)
4. 30. Hutigruta – norskekystens hovedferdselsåre og turisters store drøm

1. 1. Badingens historie – fra bading i egne badehus til naturisme
2. 2. Svømmeopplæring og svømmeteknikk
3. 3. Vannsport
4. 4. Dykking
5. 5. Badedrakter og badeutstyr gjennom tidene, solkrem, parasoller og solbriller
6. 6. Klær for sjøfolk gjennom tidene (sjøvotter, sydvest): håndarbeidsbøker
7. 7. Redningsvester, svømmeringer, bademadrasser og lekedyr.

1. 1. Musikk med havet som tema
2. 2. Sjømannssanger, f.eks allsang
3. 3. Sjømenn og sjømannsliv: tatoveringer, sjømannskroer, sjømannskirker
4. 4. Radiosendinger for sjømenn (tema fra disse)
5. 5. Sjømannssouvernirer (tro-håp og kjærlighethalsskjeder, afrikanske trefigurer, konkylier, bastskjørt, kamelskinnspuffer …)
6. 6. Boktilbudet til sjømenn (bokpakker eller bokkasser) – pakk inn tre bøker som bibliotekets brukere kan låne, "sjømannspakken" har ukjent innhold og kan også kalles "overraskende bøker"
7. 7. Yrkesbenevnelser til sjøs: gnist, båtsmann, stuert
8. 8. Privat lystbåtseilas mellom landene i Norden – populære havner, festivaler og reiseruter

1. 1. Lag en bokutstilling om små øyer i Norden (Ven, Ærø, Røst), de litt større øyer i Norden (Bornholm, Åland, Gotland, Øland, Lofoten, Svalbard) og de store øyer som er egne land (Færøyene, Island, Grønland). Skjønnlitteratur og faglitteratur.
2. 2. Hansatiden. Hvilke byer i Norden var egentlig Hansabyer?
3. 3. Konkurranse for barn : ramse opp en masse byer/stedsnavn og spørre om hvilke som er kyststeder
4. 4. Lag en konkurrasne om Norden hvor brukerne kan benytte Internett til å finne svaret: når går båten fra Norge til Færøyene, hvor lang tid bruker den, hva koster fergen til Ærø, åpningstidene til Vasaskipet …
5. 5. Biblioteket stiller ut videofilmer med tilknytning til Norden, hav og sjø.
6. 6. Hvorfor heter øyene det de heter: Grønland, Island, Gotland …
7. 7. Hvor stort er Grønland sammenlignet med for eksempel Finland? Hvilken verdensdel tilhører Grønland og ligger Grønland lenger øst, vest sør eller nord enn Island, hvilket land er Grønlands nærmeste nabo, tegn et nordisk kart hvor Island og Grønland ligger i riktig forhold til resten av Norden – fakta om Grønland
8. 8. Hvilke dyr lever på øyene som ikke finnes på fastlandet, dyrelivet i Norden.
9. 9. Barnebøker om isbjørner
10. 10. Grønlandsk folketro, fortellerkunst, musikk, kunst og håndverk

7

1. 1. Postkortene kan brukes i markedsføringen av uken overfor lokalpressen, som invitasjoner til arrangementer og som hilsner til venner og familie av skolebarn. I skolene kan kortene benyttes til å skrive hilsen til vennskapsklasser. Glem ikke at årets postkort og tidligere års kort ligger på prosjektets hjemmeside og at disse kan sendes elektronisk: se Send kort.
2. 2. Motivet på postkort og plakater kan benyttes til å la barn skrive eller muntlig fortelle en historie om hva de opplever. La barna fantasere omkring motivet.
3. 3. Invitere lånerne til å velge en nordisk forfatter fra hvert nordisk land som de synes er den beste. Benytte bibliotekets hjemmeside i dette.
4. 4. "Har du lest noe nordisk?" Skriv en kort anbefaling til andre lånere. (Biblioteket må gjerne benytte årets motiv til å produsere kort som lånerne kan skrive på. Henges opp i biblioteket, gjerne sammen med boken.)
5. 5. De lokale avisene oppfordres til å spørre "fem på gaten" om forhold vedrørende Norden hver dag i uken (typen "leser du nordiske forfattere, ser du nordisk film, ferierer du i Norden, er du interessert i nordisk samarbeid, hva tror du havet har betydd for Nordens folk?, vet du hva Nordisk Ministerråd arbeider med? …")
6. 6. Den lokale kinoen oppfordres til å vise en nordisk barnefilm lørdag og søndag, gjerne hver dag. Kinoen lager et program med nordisk barnefilm for skolekinoforestillinger, "Vi på Saltkråkan, Pippi på de sju hav". (Nordisk film med tema relasjoner).
7. 7. "Tante Sofies dyktighetspris" – lag et eget diplom – utdeles til dyktige lesere av nordiske bøker.
8. 8. Arrangere boklotteri. Alle bibliotekbesøkere kan i uken legge igjen en lapp med sitt lånenummer i en bolle på skranken. (Gevinsten er nordiske bøker. Samarbeid med Foreningen Norden og lokale bokhandlere)
9. 9. Den nordiske litteraturen synliggjøres ved en utstilling av et utvalg bøker fra hvert land (bøker for voksne og barn)
10. 10. Foredrag om fortellerkunsten i nordisk litteratur (med havet som tema).
11. 11. Fotokonkurranse med tema: Havet (sjøen, vannet)
12. 12. "Smultronställen" ved Nordens kyster – brukernes favorittsteder i Norden (henge opp ark som folk kan skrive navnet på stedet, lapper som henges på trær eller klessnorer, knappenåler på kart, beskrivelser og årsak i beretninger,)
13. 13. Svenskevitser. Norskevister. Historier om Pekka og Toivonen. Molbohistorier.
14. 14. Lesemaraton. Nordiske historier og bøker leses 24 timer. La innbyggerne lese fra sine favorittbøker.
15. 15. Nordiske frimerker. Kontakt samlere, frimerkeklubber eller posten.
16. 16. Nordisk allsangaften – viser med havet og sjøliv som tema.
17. 17. Lånerne oppfordres til å skrive noen få ord om hva som er positivt med å bo i Norden (lage små lapper som kan henges opp på et tre eller la dem skrive i en bok)
18. 18. Ha på radio fra hvert nordisk land, kanskje et land hver dag, gjerne utenfor biblioteket
19. 19. Spill nordiske lydbøker på originalspråket høyt, gjerne flere samtidig, slik at man hører nordens språk på ulike steder i biblioteket (lydbøker får du sikkert lånt fra vennskapskommunen, som kanskje også vil låne fra ditt bibliotek)
20. 20. Kontakt lokalradioen med oppfordring om at de leser litt fra en nordisk barnebok hver dag i uken. Biblioteket finner teksten.
21. 21. Alle inviteres til å delta i skrivingen av en historie som biblioteket starter. "Det var en gang …" eller hva man vil. Internett, flip-over, vanlige ark. Henges opp rundt i biblioteket.
22. 22. Bibliotek som har hjemmesider med litteraturtips, må huske å gi tips om nordiske bøker om havet.
23. 23. Tenk også på hvordan huset utenfor skal se ut under åpningsarrangementet og resten av uken (fakler, lyskastere, nordiske flagglenker, fisk, sjøstjerner og fiskegarn i vinduene)

8 9

1. 24. Markedsfør nordisk litteratur ved opplesning i matvareforretninger, kjøpesentre, lunsjkafeer, busser, tog, t-bane, trikk og på ferger.
2. 25. Utstilling av de mest originale postkort fra Norden – aktiviser bibliotekbrukerne.
3. 26. Diplom til bruk i ulike sammenhenger kan lages med årets motiv som utgangspunkt.
4. 27. Kopier opp dikt om havet. Diktene forsegles i plast og spres ut i stedets svømmebasseng hver åpningsdag hele uken. De badende kan ta med seg diktene hjem. Og et sangkor kan kanskje innvie denne spesielle poesispredningen.
5. 28. Kontakt Foreningen Norden, Nordisk Ministerråd, ambassader og turistkontorer for å få materiale om Norden.
6. 29. Glem ikke at de baltiske land deltar i markeringen av uken. Mange av ideene kan knyttes opp mot disse landene og også øyene lenger vest i havet.

Sørg for tidlig å innlede samarbeid med lokale bokhandlere slik at de også kan synliggjøre nordisk litteratur. Gi dem plakaten og adressen til prosjektets hjemmeside.

Noen uker i forveien kan det være fornuftig å starte markedsføringen av uken i biblioteklokalet. Sett opp en plakat med Skumringstime 10. november. Sett på bølgebrus og måkeskrik, heng opp fisker i taket, fyll en båt med informasjon.

Informasjonen om forfatterene som ligger på hjemmesiden er utarbeidet av det grønlandske forlaget, Atuakkiorfik.