Nordisk bibliotekuke

Skumringstime - Norden har ordet - Nordisk Råd 50 år

Idékatalog   ~  2002

Innledning og generelle opplysninger:

Årets tema er Norden har ordet - Nordisk Råd 50 år.

Det formelle nordiske samarbeidet feirer i år 50 år, og det er vel verd å markere. Fredelig sameksistens, språklig forståelse på tvers av landegrensene og fellesskapet i de nordiske land er det grunn til å sette på kartet.

Tekster til opplesning under åpningsarrangementene i den 6. nordiske bibliotekuken mandag den 4. november er: Til Morgengry-arrangementet kl 0900 har vi valgt Tove Jansson: "Grantreet" fra samlingen "Det usynlige barnet". Til Skumringstime-arrangementet kl 1900 har vi valgt William Heinesen: "De stumme gjester" fra samlingen "Laterna Magica".

Tekstene vil bli lagt ut på prosjektets hjemmeside dersom rettighetshaverne gir tillatelse.
For andre opplysninger om uken besøk:

www.nordiskbiblioteksvecka.org

Ta kontakt med din lokale avdeling av Forening Norden eller ditt lokale bibliotek for samarbeid om uken. 

Generelt om gjennomføring av åpningsarrangementene:

Uken bør stå i gledens og humorens tegn. Ofte blir temaet Norden for alvorlig, mens det vel nettopp er gleden som preger nordisk samkvem. Det bør være fest over markeringen av en begivenhet som at samarbeidet gjennom Nordisk Råd dette året fyller 50 år.

På bakgrunn av årets tema håper vi at folke- og skolebibliotekene aktivt samarbeider, og at Foreningen Norden trekkes med i arrangementer både i skolebibliotek og folkebibliotek. Vi oppfordrer til at skolene mandag 4. november kl. 0900 arrangerer "Morgengry". Slukk det elektriske lyset og tenn stearinlys, og lag en intim og hyggelig nordisk time med opplesing av teksten til Tove Jansson. La hele dagen bli en nordisk dag med nordisk sangtime og hvor skoleklasser som har arbeidet med temaet kan fremføre noe for øvrige elever. Hele uken kan vies Norden ved utstillinger i skolebiblioteket og arbeid med Norden som tema i skolen. Også de baltiske land deltar i markeringen av den nordiske bibliotekuken. 

Opplesning av hele historien "Grantreet" av Tove Jansson  bør være en fin start på skoledagen for små og store barn. Forfatterskapet til Tove Jansson gir mange muligheter for elevaktiviteter i barneskolene, og selvfølgelig i ungdomsskoler og videregående skoler. Teksten av William Heinesen bør også for høyere årsklasser enn barneskolen være et godt utgangspunkt for arbeid knyttet til Norden. Teksten knytter an til fortid, nåtid og fremtid.

Barnebibliotekene oppfordres til å invitere områdets daginstitusjoner til "Morgengry" på samme tidspunkt til opplesning, sang og hygge i biblioteket.

På bibliotekene i hele Norden vil vi - tradisjonen tro - holde "Skumringstime" kl. 1900 og la årets tekster inngå i et program for barn og voksne. Også voksne vil ha stor glede av Tove Janssons tanker om hvordan julen kunne oppfattes dersom man ikke visste hva den er.

Hvorfor temaet er valgt:

Årets tema er Norden har ordet - Nordisk Råd 50 år. Det formelle nordiske samarbeidet feirer i år 50 år ved at Nordisk Råd ble dannet. Det er dessuten 40 år siden litteraturprisen ble utdelt første gang, og senere er også andre fellesnordiske priser som musikkprisen og miljøprisen kommet til. Det blir utarbeidet eget informasjonsmateriale om disse prisene og dette materialet (plakater, informasjonshefter) vil kunne bestilles ved påmelding til bibliotekuken. 

Alt materiale er gratis, men det må bestilles ved påmelding til bibliotekuken.
NB! Det er kun påmeldte bibliotek som får dette og bibliotekukens øvrige materiell tilsendt.

IDEER TIL TILTAK I BIBLIOTEKUKEN:

Dette er en katalog med ideer som vi tenker oss at skal avstedkomme nye ideer. Vi vet at noen synes at mye av det vi foreslår er mer eller mindre merkelig, men det er meningen. Av erfaring vet vi at ofte kan det mest utenkelige bli vellykkede tiltak. Sett fantasien i sving, send oss nye ideer og bidra ved det til at mer enn hundre blomster kan blomstre.

Grunnideen: 

Tanken bak ideen om en årlig nordisk bibliotekuke var å sette fokus på den muntlige fortellerkunsten og de gode historier som menneskene gjennom tidene har fortalt hverandre i hvilestunden mellom lys og mørke - skumringstimen.

Årets plakat og postkort:

Motivet legges ut på prosjektets hjemmeside i nedlastbar form, og dette kan fritt benyttes til egne lokale trykksaker.

Motivet er utarbeidet av Edward Fuglø, som i 2001 fikk den nordiske barnebokprisen. 
www.faroearts.com

Dette sier Edward Fuglø om hvorfor han har laget årets motiv slik det er:
"Jeg har valgt at tegne et eventyr-landskab hvor figurene sover eller er ved at falde i søvn, til vandtroldens hypnotiserende musik - og så kommer prinsen ind for at redde ungmøen inden hun forsvinder i åen.

Tegningen er tematisk og er ikke taget fra et bestemt eventyr, Jeg har ladet mig til dels inspirere af den færøske sagnverden (om end meget frit). Landskabet er også færøsk inspireret - der er ingen træer. I den gamle "køkken"vindueskarm ligger nogle ting - bl.a. den røde plastrose fra mimutrolde historien."

Plakaten har ikke et åpent felt for markedsføring av egne arrangementer. Dette er et bevisst valg. Formatet er i A3 og det er fullt mulig å klistre på et ark hvor bibliotekene selv skriver sin egen tekst for å annonsere arrangementer.

1. Postkortene kan benyttes til invitasjon til arrangementene. I skolene kan de benyttes til å skrive hilsen til vennskapsklasser. Glem ikke at årets postkort og tidligere års kort ligger på prosjektets hjemmeside og at disse kan sendes elektronisk: se Send kort. 
2. Brukes også i markedsføringen av uken til pressen, invitasjoner til arrangementer og som hilsner til venner og familie av skolebarn.
3. Motivet på postkort og plakater kan benyttes til å la barn skrive eller muntlig fortelle en historie om hva de opplever. La barna fantasere omkring motivet. 
4. Plakaten kan anvendes som utgangspunkt for samtale om hva man ser i bildet; eksempelvis la 5 personer i kommunen tolke motivet og fremføre dette i et arrangement. Hva ser du som er nordisk i dette motivet?

Nordisk Råd: 

1. Bredt fokus på nordisk litteratur og Nordisk Råds litteraturpris gjennom årene.
1. Viktig å markere at de nordiske land er frie demokratiske land som lever i fredelig sameksistens.
2. Innby til diskusjoner og foredrag om Norden og våre demokratier, som vi tar som en selvfølge.
3. Hva forstår vi med demokrati? Hva er spesielt med de nordiske land? Hvordan skal vi ta vare på denne tanken og det nordiske samarbeidet?
4. Heng opp en stor plakat med Egners tekst : Lov for dyrene i Hakkebakkeskogen: Alle dyrene i skogen skal være venner.
5. Lag et "speakers corner" i biblioteket hvor alle kan stille seg opp og snakke om predefinerte områder som nordisk demokrati, frihet i Norden, hvordan det er å leve i Norden og lignende. Det passer fint å la innbyggerne få ta ordet i en uke hvor temaet er "Norden har ordet".
6. Fokus på folkeopplysningstanken.  I Norden har folkeopplysningen stått og står fortsatt sterkt.
7. Utstilling om taleteknikk, det å holde og styre møter, være møteleder etc
8. Invitere Foreningen Norden til å informere alle sine prosjekter (utstilling, informasjonsforedrag). Kontakt Foreningen Norden lokalt.

De nordiske folk er ett folk og fellesskapet i Norden er spesielt.

Samarbeidspartnere - markedsføring:

Sørg for å tidlig å innlede samarbeid med lokale bokhandlere slik at de kan synliggjøre nordisk litteratur. Gi dem plakaten og adressen til prosjektets hjemmeside.

Visuell markedsføring av uken:

Noen uker i forveien kan det være fornuftig å starte markedsføringen av uken i biblioteklokalet. Hvorfor ikke kle på en plastgran en kjole, hatt, sko eller sett opp de tre søstrene ved inngangen til biblioteket. (Lag enkle trestativer og henger svart stoff over). Sett opp en plakat med Skumringstime 4. november.

William Heinesen 

Den informasjonen om forfatteren som ligger på hjemmesiden er utarbeidet av Maj-Britt Imnander, Foreningen Norden i Sverige.

1. Bokprat for personalet og lånere i løpet av høsten om bøker av W. Heinesen og om forfatteren.
2. I Skumringstimearrangementet kan man godt lese flere av hans noveller fra samlingen Laterna Magica. 
3. Invitere en lokal amatørteater spille en forestilling over teksten De stumme gjester. (Teksten kan lese høyt mens teatergruppen spiller det som skjer). Lage de tre svartkledde damene som kulisse, tablå for oppleseren av teksten. 

Færøyene:

1. Hvis det finnes en færøysk beboer i kommunen kan denne inviteres til å danse folkedans og kvede. 
2. Det finnes en færøysk rockgruppe "Tor" som synger gamle færøyske melodier. Kjøp platen og spill den i biblioteket, sett på en færøysk radiostasjon.
3. Sett fokus på færøysk litteratur. Websiden til Færøyenes nasjonalbibliotek: www.flb.fo
4. Lokal kino sende filmen "Barbara" og eventuelt annen færøysk film. Den islandske filmen Dansinn http://us.imdb.com/Details?0168628 er laget etter Heinesens novelle "Det skal danses".
5. Heinesens historier foregår i Torshavn, men deres innhold er allmenngyldige og kunne vært hentet fra hvor som helst - verden kan speiles i Torshavn.
6. Lage konkurranser (barn og voksne) med spørsmål om Færøyene.

Tove Jansson

Den informasjonen om forfatteren som ligger på hjemmesiden er utarbeidet av Maj-Britt Imnander, Foreningen Norden i Sverige.

1. Foredrag om Tove Jansson.
2. Bokprat for personale og lånere i løpet av høsten om T.J. bøker for barn og voksne, bok om TJ.
3. Under Skumringstimearrangementet servere mat som Mummifamilien spiser (det finnes en egen kokebok: Muminmammans kokbok).
4. Juletre med klær.
5. Skattejakt med effekter fra Mummibøkene (gjemme svart hatt, veske, forkle etc)
6. La barn lete etter mummifamiliens forfader (kopiere opp øynene) som settes på de merkeligste steder i biblioteket.
7. Mummifamiliens jul og vår jul (hvordan tenker Mummifamilien om julen og hvordan er det egentlig, julens fakta, julen i Norden, hvordan feires julen i andre land, ulike religioner). Kan benyttes til foredrag om ulike fordommer.
8. Pakke inn store julepakker og la disse inngå i en konkurranse: Til hvem gir mummifamilien julegaver og hvem gir til hvem. På pakke nr 1 skriver du for eksempel: Ti han i snekkerboden fra hun med vesken og forkledet, på akke nr 2 Til hun som skrev om Gösta Berling fra han med den svarte hatten osv. Hver pakke er altså et spørsmål i konkurransen. Trykk opp ark som lånerne kan svare på - og premiene bør være Mummibøker. 
9. Invitere en barnehage til å lage hvordan de tror mummidalen ser ut.
10. Mummifilmene, tegneserier.
11. Arrangement for voksne om mummiverdenen og høytlesning.
12. Invitere besteforeldre til formiddagsarrangement for barn med høytlesing og servering.
13. Barnebibliotek som har eventyrstunder bør benytte mummibøkene og opplesning fra disse i løpet av hele høsten.
14. Avstemming blant barn om hvilken figur i Mummibøkene som er den mest populære.
15. Ansatte kle seg ut som fiigurene i mummibøkene.
16. Barnetegninger henges opp på klessnorer på kryss og tvers i biblioteket.
17. Mummieffekter: brosjer, magneter, snurrebasser i tre kan kjøpes fra: APRILMAI OY, Virpi Saarinen, Alkutie 79, FIN 00660 Helsinki, Finland
E-post: aprilmai@sci.fi
Disse er meget bra og populære. Fine som salgsartikler i biblioteket og som små premier.

De nordiske priser (litteratur, musikk, miljø):

De deltakere i bibliotekuken som har bestilt det tilbudet materialet om disse prisene vil ha et grunnlag for utstillinger og arrangementer. Materialet blir ikke uaktuelt og bør benyttes etter bibliotekuken. De færreste bibliotek vil ha plass til å fokusere på alle disse prisene samtidig.

Miljøprisen:

1. Ta kontakt med folk som arbeider med miljø i kommunene (offentlige ansatte og organisasjoner) for samarbeid om utstillinger, informasjon og foredrag om status for det lokale miljøarbeidet.
2. Konkurranse om den mest originale skulptur laget av skrot. Utstilling i biblioteket.
3. Biblioteket som gjenvinningsstasjon (miljøvennligheten i biblioteket).
4. Invitere låntakerne til å rydde i biblioteket sitt.
5. Bokbyttedag i biblioteket.
6. Utstilling/fokusering av de 10 mest miljøfarlige ting i lokalmiljøet.

Musikkprisen:

1. Bibliotek med musikkavdelinger lager konserter, foredrag, utstillinger omkring nordisk musikk. Samarbeid med musikkskoler, musikkpedagoger og komponister i lokalmiljøet.
2. Spille nordisk musikk til faste tidspunkter hver dag.
3. Nordisk musikk-konkurranse (musikk-quiz) med to lag og profesjonell ledelse.

Diverse ideer:

1. Nordiske ord med ulik betydning (svensk, dansk og norsk); eksempelvis rolig, fiol, glass etc
2. Invitere lånerne til å velge en nordisk forfatter fra hvert nordisk land som de synes er den beste. Benytte bibliotekets hjemmeside i dette. 
3. Foredrag om fortellerkunsten i nordisk litteratur (fra sagalitteraturen, sangleker, folkedans, folkemusikken til moderne litteratur som bøker av Mikael Niemi).
4. Skolebibliotekarene oppfordres til å motivere skolen sin til å sette fokus på Norden og nordisk barnelitteratur og kultur hele uken, hver dag bør man i alle klasser starte med opplesning av en nordisk tekst og/eller sangtime med nordiske sanger, fellessamling for klassetrinn.
5. Fotokonkurranse med tema: Å lese sammen (fellesskap knyttet til lesing).
6. "Smultronställen" i Norden - brukernes favorittsteder i Norden (henge opp ark som folk kan skrive navnet på stedet, lapper som henges på trær eller klessnorer, knappenåler på kart, beskrivelser og årsak i beretninger, 
7. De lokale avisene oppfordres til å spørre "fem på gaten" om forhold vedrørende Norden hver dag i uken (typen "leser du nordiske forfattere, ser du nordisk film, ferierer du i Norden, er du interessert i nordisk samarbeid")
8. Den lokale kinoen oppfordres til å vise en nordisk barnefilm lørdag og søndag, gjerne hver dag. Kinoen lager et program med nordisk barnefilm for skolekinoforestillinger, "Mitt liv som hund" vises som matinéforestilling for voksne. (Nordisk film med tema relasjoner).
9. Tante Sofies dyktighetspris - et eget diplom - utdeles til dyktige lesere av nordiske bøker.
10. "Har du lest noe nordisk?" Hva? Skriv en kort anbefaling til andre lesere. (Biblioteket må produsere et kort som folk kan skrive på. Henges opp i biblioteket, gjerne sammen med boken.)
11. Svenskevitser. Norskevister. Historier om Pekka og Toivonen. Molbohistorier. 
12. Lesemaraton. Nordiske historier og bøker leses 24 timer. La innbyggerne lese fra sine favorittbøker.
13. Nordiske frimerker. Kontakt samlere, frimerkeklubber eller posten.
14. Arrangere boklotteri. Alle bibliotekbesøkere i uken kan legge igjen en lapp med sitt lånenummer i en bolle på skranken. (Gevinsten er nordiske bøker. Samarbeid med Foreningen Norden.)
15. Nordiske folkevandringer - de vandrende folk før og nå. (vikingene, Trankebar, Canada, Madagaskar, Patagonia). Utvandring fra og til Norden.
16. Nordisk allsangaften.
17. Lunsjkonsert i biblioteket med litt mat, gjerne suppe - lyrisk-musikalsk supé - alt fra Abba til Sibelius.
18. Lånerne oppfordres til å skrive noen får ord om hva som er positivt med å bo i Norden (lage små lapper som kan henges opp på et tre eller la dem skrive i en bok)
19. Ha på radio fra hvert nordisk land, kanskje et land hver dag, gjerne utenfor biblioteket
20. Tenk også på hvordan huset utenfor skal se ut under åpningsarrangementet og resten av uken (fakler, lyskastere,
21. Nordisk kriminallitteratur.
22. Vikingenes verden.
23. Markedsføre nordisk litteratur ved opplesning i matvareforretninger, kjøpesentre, lunsjkafeer, busser, tog.
24. Utstilling av de mest originale postkort fra Norden - aktiviser bibliotekbrukerne. 
25. Nordiske overraskningsbøker - pakke inn bøker som man setter strekkoden på for utlån: lånerne oppfordres til å låne en bok av en nordisk forfatter, men de vet ikke hvilken de låner (lages for barn og voksne). 

Stryet for PR-foreningen for nordiske biblioteker ønsker deltakende bibliotek lykke til med den sjette nordiske bibliotekuken.

Björn Lindwall, Sverige
Anne-Marie Marstrand, Danmark
Hólmkell Hreinsson, Island
Live Gulsrud, Norge
Päivi Jokitalo, Finland