Nordisk bibliotekuke
Skumringstime – ”På reise i Norden”
Idékatalog ~
2005
Innledning og generelle opplysninger:
Årets tema er ”På reise i Norden”
Tekster til opplesning under åpningsarrangementene
i den 9. nordiske bibliotekuken mandag den 14. november er: Til Morgengry-arrangementet
kl 0900 og til Skumringstime-arrangementet kl 1900 har vi valgt tekster fra Selma
Lagerlöf: ”Nils Holgerssons vidunderlige reise” – kapitlet To byer (Byen på havets bunn og Den levende byen). Årets plakat og postkort utformes av den svenske kunstneren Ilon Wikland, som blant
annet er kjent for illustrasjon av Astrid Lindgrens bøker.
Den nordiske bibliotekuken 2004
markerte på forskudd feiringen av Danmarks store eventyrdikter, Hans Christian Andersen. Men også for Skumringstimen 2005
er det en tilknytning til H. C. Andersen. Selma Lagerlöf fant blant annet inspirasjon til å skrive sine ”sagor”
i H.C. Andersens forfatterskap. Muligens er boken om Nils Holgersson, utgitt 1906-1907, også inspirert av H. C. Andersens
tekst ”I Sverrig” fra 1849. ”Sæt Dig paa min Ryg! siger Storken, vore grønne øers hellige Bøgeskove, grønne
Enge og Kornmarker; i Skaane, ved de blomstrende Æbletræer bag Bondens Huus, vil Du troe, Du endnu er i Danmark!”
I 2005 markeres 200-årsdagen for
H. C. Andersens fødsel og hele året vil stå i denne eventyrlige mannens tegn. Valget av teksten fra boken om Nils Holgersson
gir mulighet til å lage arrangementer i den nordiske bibliotekuken knyttet til H. C. Andersen og hans reiser, samt all annen
litteratur om reiser.
Nils Holgersson og Norge:
I dette året er det også 100-årsmarkering
for unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige. I Selma Lagerlöfs bok om Nils Holgersson hadde hun opprinnelig et kapittel,
”Brödlimpa”, som dreide seg om hvordan Norge og Sverige ble en sammenslutning. Dette kapitlet ble tatt ut da boken
skulle trykkes. Selma Lagerlöf var motstander av unionen.
Les mer om dette i:
Populärhistoria 2005:2 ”Brödbaket
fick utgå”. www.popularhistoria.se
Bonniers litterära magasin 1959:7
(Her finnes teksten med kommentarer av Erland Lagerroth).
Nordisk tidskrift 2000:2 ”Nordismen
i Selma Lagerlöfs liv og författarskap” av
Ulla-Britt Lagerroth.
Tekstene, plakaten og andre opplysninger
vil bli lagt ut på prosjektets hjemmeside:
www.bibliotek.org
NB!
Materialet er gratis, men det sendes bare til de påmeldte bibliotek.
Ta kontakt med din lokale avdeling
av Forening Norden eller ditt lokale bibliotek for samarbeid om uken.
Generelt om gjennomføring av åpningsarrangementene:
På bakgrunn
av årets tema håper vi at folke- og skolebibliotekene aktivt samarbeider, og at Foreningen Norden trekkes med i arrangementer
både i skolebibliotek og folkebibliotek. Vi oppfordrer til at skolene mandag 14. november
kl. 0900
arrangerer “Morgengry”. Slukk det elektriske lyset og tenn stearinlys, og lag en intim og hyggelig nordisk time
med opplesing av kapitlet ”To byer”. La hele dagen bli en glad, nordisk dag hvor skoleklasser som har arbeidet
med temaet kan fremføre noe for øvrige elever. Hele uken kan vies Norden ved utstillinger i skolebiblioteket og arbeid med
Norden som tema i skolen. Også de baltiske land deltar i markeringen av den nordiske bibliotekuken.
Opplesning
av Nils Holgerssons reise til Gotland bør være en fin start på skoledagen.
Barnebibliotekene
oppfordres til å invitere områdets daginstitusjoner til “Morgengry” på samme tidspunkt til opplesning, sang og
hygge i biblioteket. Årets tekst er for vanskelig for de minste barna. Vi foreslår ha man samler barna og forteller om Nils
Holgersson, og at han ble forhekset fordi han var så slem mot dyrene. La barna snakke om forholdet mellom mennesket og dyr.
På bibliotekene
i hele Norden vil vi - tradisjonen tro – holde “Skumringstime” kl. 1900 og la årets tekst inngå i et program
for voksne. Også voksne vil ha stor glede av Selma Lagerlöfs bok, bakgrunnen for at hun skrev boken og historien om kapitlet
som ble tatt ut.
Begrunnelsen
for valget av årets tekst kan kort oppsummeres slik:
Selma
Lagerlöf er en av Nordens store forfattere. Hun var den første kvinne som ble tildelt Nobels litteraturpris (1909). Hennes
forfatterskap er høyt verdsatt. Boken om Nils Holgersson var nærmest et bestillingsverk. Boken skulle tjene som en lærebok
for svenske barn i deres eget lands geografi.
Boken
kan knyttes an mot hele Norden, H.C. Andersen og også unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige.
Hvorfor temaet er valgt:
”På reise i Norden”
er et tema som gir store muligheter til ulike typer arrangementer og utstillinger. Mennesker reiser stadig mer, lengre og
til de merkverdigste steder. Noen reiser ikke i det hele tatt, men opplever likevel det meste gjennom ulike media og litteratur.
Reiser kan også være mentale reiser inn i seg selv eller gjennom fantasien.
Bibliotekenes samlinger innen omtrent
alle emner og alle typer media kan eksponeres. Målet er å få innbyggerne til å oppdage biblioteket og dets muligheter i sammenheng
med reiser:
bøker, kart, musikk, språkkurs,
faktaopplysninger, skjønnlitteratur …
Temaet gir mulighet for samarbeid
med andre lokale aktører.
Litteraturen gir mulighet til å ”flytte” mennesker i tid og rom.
IDEER TIL TILTAK I BIBLIOTEKUKEN:
Dette er en katalog med ideer som vi tenker oss at skal avstedkomme nye ideer. Vi vet at noen synes at mye av
det vi foreslår er mer eller mindre merkelig, men det er meningen. Av erfaring vet vi at det mest utenkelige kan bli vellykkede
tiltak. Gjør som Selma Lagerlöf og H.C. Andersen: Sett deg på en grågås eller en stork og se hvor du kommer, sett fantasien
i sving, send oss nye ideer og bidra ved det til at mer enn hundre blomster kan blomstre.
Grunnideen:
Tanken bak ideen om en årlig nordisk
bibliotekuke var å sette fokus på den muntlige fortellerkunsten og de gode historier som menneskene gjennom tidene har fortalt
hverandre i hvilestunden mellom lys og mørke – skumringstimen – før nattemørket senket seg og lysene måtte tennes.
For å få med barn og unge i barnehager og skoler, har vi lagt morgengry til grålysningen om morgenen.
Årets plakat og postkort:
Motivet legges ut på prosjektets
hjemmeside i nedlastbar form, og dette kan dere fritt benytte til produksjon av egne lokale trykksaker.
Motivet er utarbeidet av Ilon Wikland. Hun er født i Estland, men kom til Sverige som flykting da hun var rundt 14 år.
Ilon Wikland er mest kjent for sine illustrasjoner
av Astraid Lindgrens bøker. Det er bare noen få, Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget, som er illustrert av andre kunstnere.
Hun har skildret sin barndom i boken i den
Den långa, långa resan (Stockholm 1995. En bok hun utga sammen med barnebokforfatteren Rose Lagercrantz.
Plakaten har ikke et åpent felt for markedsføring av egne arrangementer. Dette er et bevisst valg. Formatet er i A3, og det
er fullt mulig å klistre på et ark hvor bibliotekene selv skriver sin egen tekst for å annonsere arrangementer.
I tilknytning til Selma Lagerlöfs
tekster kan man lese opp andre fortellinger og eventyr som har tilknytning til Norden, lage teaterforestillinger eller lage
sang- og musikkprogram.
Generelle ideer – praktiske tips:
Pynt med nordiske flagg
Kontakt Foreningen Norden/det lokale
biblioteket for samarbeid
IDÉKATALOG
Selma Lagerlöf:
1. Stor tavle: Slå opp hva skjedde de årene da Nils Holgersson ble skrevet.
2. Selma Lagerlöfs livsløp på snor: Henge opp lapper med klyper: Født, bodde hvor, reisene, vennskap,
bokutgivelsene, Mårbacka etc.
3. ”Å reise er å leve” sa H C Andersen. Et livsmotto som i dag er nærmest en selvfølge for de
nordiske folk. Selma Lagerlöf reiste: Til Italia, Sentral-Europa, Israel, Egypt, Finland og Russland.
Ilon Wikland:
1. Lag utstilling av hennes illustrasjoner.
2. Gjennom skolene invitere barn
og unge som er flyktninger til å lage tegninger fra
det landet de er flyktet fra, samt skrive sin historie. Utstilling. Opplesning.
På reise i Norden … IDEER:
PR-foreningen for nordiske biblioteker
har tatt initiativ til at bibliotekene i Norden hvert år i uke 11 fokuserer på ”reisen”. Tiltaket ”Avgang
biblioteket” har som formål å vise at enhver reise kan begynne og slutte i biblioteket, eller aldri komme ut fra den
enkeltes sinn eller stue ved at reisen også kan være en indre reise.
Vi viser til PR-foreningens hjemmeside
hvor man under Avgang biblioteket vil finne ideer til denne uken. Flere av disse ideene kan forhåpentligvis brukes i den nordiske
bibliotekuken også. www.prforeningen.org
Vi viser også til tidligere års
idékataloger, hvor blant annet idékatalogen fra 2003 som hadde temaet ”Havet & Norden”, kan gi ytterligere
ideer til arrangementer og tiltak i uken. Alle tidligere års kataloger, med unntak av 1998 hvor det ikke ble utarbeidet noen
katalog, ligger på PR-foreningens hjemmeside. www.prforeningen.org
1. Fokus på litteraturen og fortellingen ved:
Forteller- og skriveverksted.
Illustrasjonsverksted.
Billedverksted.
Dikterverksted.
Dukketeaterverksted.
2. Skattekiste fylles cellofan og lyssettes slik at det glitrer: med Selma Lagerlöfs bøker (kan anvendes til markedsføring av uken på forhånd og brukes under uken).
3. Eventyrskattejakt i biblioteket (tipskart eller skattejakt): Lage tablåer som viser forskjellige steder
på for eksempel Gotland eller i hele. (Lage kart med nummer eller vise fram til første gjenstand og der vises man videre rundt
til steder i biblioteket).
4. Lage utstilling av Selma Lagerlöfs samtidige nordiske forfattere.
5. Sette fokus på øvrige bøker av Selma Lagerlöf.
6. Foredrag som ser på likheter og uklikheter i de to tekstene av Selma Lagerlöf og H.C. Andersen (Nils Holgersson
og Til Sverrig).
7. Sette fokus på reiselitteratur og annen litteratur om de nordiske land (natur, samfunnsmessige forhold,
mat, kultur, kunst etc. og musikk fra de nordiske land), og inndele dette som for eksempel stasjoner som annonseres: Toget
til Sverige går kl 1200 fra perrong 5, flyet til Island går fra terminal 2 kl 1500 osv).
8. ”Hvordan reiser man i Norden i dag?”: Invitere lokale reisebyråer sammen med Foreningen Norden
til å lage stand og dele ut informasjon om nordiske reisemål.
9. Hvordan reiste man før? De gamle ferdselsårene: Hærveien i Danmark, pilegrimsleden fra Santiago de Compostela
til Nidaros og fra de andre nordiske land til Nidaros, de gamle kongeveiene, rideveiene til tingplassene, skipsrutene, fergene,
kystrutene (den mest kjente er hurtigruta i Norge), kanalreiser (Göta kanal), sledereiser, handelsrutene, campingvogner og
campingplasser, kroer og skyss-stasjoner osv.
10. Spesielle reiser, turer og opplevelser i dagens Norden: båtreiser (som Hurtigruta i
Nord-Norge), jernbanereiser (Tornedalen til Narvik, Innlandsbanan mellom Mora og Gällivare), sledereiser på Grønland, snøscooterturer
på Svalbard, båtreiser på kanaler …
11. Hvordan
kom de nordiske folk til de landene de bor i? Hvilken reise hadde tilbakelagt? Hvilken historie? Hvor stammer våre språk fra?
12. ”Min
eventyrlige nordiske reise” i Norden – invitere lokale personer til å fortelle om sin store nordiske reise.
13. Hvorfor
reiser man rundt i Norden? For å kjøpe billige varer, delta på festivaler, oppsøke sitt ”jordbærsted”, arbeide,
?
14. For
Sverige og Norge: Lag en nordisk variant av reisekonkurranser ”På sporet”
(TV/radioprogram) hvor man jakter på en skatt som ligger et sted. For å komme dit må man følge et spor som bringer
en fra sted til sted.
15. Berømte
reisende i Norden – lag utstillinger.
16. Lag
utstilling av reisebeskrivelser fra tidligere tider (de første reisebeskrivelser).
17. Invitere
barn til å lage et tablå av Nils Holgersson i ”Byen på havets bunn (samarbeide med hobbyforretninger og personer som
kan slikt), barna må betale for materialer. Eller barna lager dette i skolene og stiller ut produktet i biblioteket.
18. Sett opp et kart med Nils Holgerssons reiserute og still ut litteratur om stedene og
severdigheter, bøker av forfattere fra disse stedene eller om stedet, musikere, kunstnere etc fra disse stedene.
19. Invitere
barn til å skrive egne historier – ”Min reise på grågåsens rygg …”
20. Lag
en konkurranse hvor svarene er de stedene Nils Holgersson besøkte.
21. La
barn eller voksne foreslå steder som Nils Holgersson kunne ha besøkt dersom han skulle reist på grågåsens rygg i Norden i
2005.
22. Lag
utstilling av steder i Norden som inngår i Verdensarven: Røros i Norge, Jellinge i Danmark, Rami i Finland, Tingvellir i Island
og Engelsberg i Sverige. Litteraturtips: Leif Anker: Världsarv i Norden (Verdensarven i Norden), Leif Anker: Världsarv i Sverige.
Marita Jonsson: Visby världsarv.
23. Vineta
– den fosvunne byen – virker som om den var en by fra middelalderen. Lag en utstilling av kjente hanseatiske steder
i Norden som Bergen og Visby. Kontakt museer og still ut gjenstander fra middelalderen.
24. Hvis
det finnes lydopptak med Selma Lagerlöf (det finnes i Sverige) kan dette spilles høyt i biblioteket.
25. Informasjon
og bokutstillinger om byer og steder som er forsvunnet eller er myteomspunnene (Atlantis, Pompei, Petra, Samarkand)
26. Lage
silhuett av Visby som bakgrunn for arrangementene.
27. De
som skal ha eventyrstunder kan kle seg ut som Selma Lagerlöf.
28. Dyrenes
betydning i eventyr og historier.
29. Utstilling
av og foredrag om alle bøker som har ”tommeliten” som hovedperson. Vanlige barn og voksne som blir miniatyrer
og derved opplever noe vanlige mennesker ikke kan oppleve.
30. Alle
som heter Selma og Nils får en eller annen oppmerksomhet ved fremmøte i biblioteket – gratis kaffe og kake, diplom,
en rød rose osv
31. Eventyrtur i naturen (for eksempel sammen med barnehager) hvor den som skal lese høyt for barna
et utkledd som en gås. Nils Holgersson eller Selma Lagerlöf.
32. Lage
trafikkskilt for ”Overgang for gjess” – lag et skilt med en stor gås og noen gåsunger og hvite striper –
lede til et bord eller lignende hvor program for uken er utlagt. (Modell av gås finnes på PR-foreningens hjemmeside). www.prforeningen.org
33. Gåsens
liv i Norden: Hvem forer dem og hvem spiser dem? Matoppskrifter. Mortensgås spises i særlig Danmark og Skåne i Sverige –
10. november.
34. Bibliotek
som har samarbeid med en kafe/restaurant: Spesialrett med foredrag om Mortensgås og vintips.
35. Glem
ikke Selma Lagerlöfs øvrige forfatterskap. Utstillinger og ulike foredrag.
36. Arrangere
boklotteri hvor gevinsten er bøker av Selma Lagerlöf (bibliotekbesøkere i biblioteket legger sitt lånenummer i en bolle, trekke).
Ulike typer lotteri: hver hundrede låner vinner, legge inn lapper i bøker osv.
37. Det
nærmer seg jul – hvorfor ikke bruke Selma Lagerlöfs ”Julelegender”?
38. Stille
ut reisebøker som omhandler de steder som Selma Lagerlöf besøkte på sine reiser. Hun reiste også til Russland – og vi
bør ta med de baltiske land.
39. Fotokonkurranse
med tema ”Lese sammen” – gode motver.
40. Invitere
voksne i lokalsamfunnet til å lage en historie og fortelle den for små barn: ”Den
dagen jeg fløy på en gås …”
41. Lage
forundringspakker med reisehåndbøker: Vet du ikke hvor du skal reise på ferie? Reis med biblioteket! Ta sjansen på våre tips!
42. Lag
lokale stasjoner – bokstasjoner – ”Holdeplass/Stasjon Danmark” – og still ut litteratur fra
og om Danmark, etc. (Alt mulig om Danmark – romaner, faglitteratur, kart, musikk, video/dvd etc. Annonser stasjonene/holdeplassene
over høyttaler: Det er klart for ombordstigning SK456 til Helsingfors, gate 35 = utstilling i musikkavdelingen. Tog til Kiruna
går om fem minutter fra plattform 4= ustilling i kunstavdelingen. Osv.
43. Utstillinger
av ting, suvenirer som har tilknytning til de steder som Nils Holgersson besøkte.
44. Utstilling
med kart og informasjon om Selma Lagerlöfs ”Mårbacka”, Sunne og Värmland. Foredrag og sangkor. ”Ack, Värmeland
du sköna …”
45. Spørrekonkurranse
(quiz) for barn og voksne om berømte dyr i litteraturen. Forslag kan lastes ned fra PR-foreningens hjemmeside www.prforeningen.org
fra august 2005.
46. Spørrekonkurranse
(quiz) om Norden, Selma Lagerlöf, Nils Holgersson, Gotland, mm. Forslag kan lastes ned fra PR-foreningens hjemmeside www.prforeningen.org fra august 2005.
47. Biblioteket/skolen
inviterer til skøytefest hvor alle – særlig barn – inviteres til å kle seg ut som Nils Holgersson. Etterpå går
man inn i et egnet lokale (klubblokalet til idrettsklubben), biblioteket eller skole og får varmt drikke og noe å spise. Avslutning
med opplesning. Selma Lagerlöf, H.C Andersen, Brødrene Grimm …
48. Utstilling
av ulike tanker, ideer og modeller gjennom tidene på hvordan menneskene skulle kunne fly – fra Ikaros til romfergen.
49. Maleverksted
i biblioteket: Barn maler eventyrlige bilder (hva som helst). Høytlesning av årets tekst som kan inspirere til mange forskjellige
illustrasjoner for gruppen først. Ledes av en kunstner eller kulturskolelærer.
50. Tegnekonkurranse
for barn: Utstilling i biblioteket, kunstgalleri etc. De 5 -10 beste tegninger produseres som postkort som selges i biblioteket.
51. Unionsoppløsningen
Norge – Sverige. En fredelig og vennskapelig atskillelse av to broderfolk. Bakgrunnen, hva som egentlig hendte og forholdet
mellom Sverige og Norge etter unionsoppløsningen. Utstilling. ”Kapitlet som forsvant”, eller rettere kapitlet
som Selma Lagerlöf tok ut av boken, kan slås opp slik at alle kan komme for å lese det i biblioteket.
Nyttige adresser:
Selma
Lagerlöf og Ilon Wikland: www.runeberg.org
Selma
Lagerlöf og Mårbacka: www.marbacka.s.se
Selma
Lagerlöf-sällskapet: Box 45, 686 21 Sunne, Sverige www.dels.nu/selmalagerlof
www.holgersson.brobygrafiska.sunne.se
H.C. Andersen: www.hca2005.com
Vakre postkort med Nils Holgersson:
Hjelms Förlag AB, Box 1405, 751
44 Uppsala, Sverige – Fax +46 (09 18 13 54 97
E-post: info@hjelms.se Hjemmeside: www.hjelms.se
Gotland og Visby:
www.gotlandweb.com
www.medeltidveckan.com
www.gotland.se
Unionsoppløsningen:
www.hundrearsmarkeringen.no
www.norge.se
Anvendelse av det trykte materiellet:
1. Postkortene kan benyttes til invitasjon til arrangementene. I skolene kan de benyttes til å skrive hilsen
til vennskapsklasser. Glem ikke at årets postkort og tidligere års kort ligger på prosjektets hjemmeside og at disse kan sendes
elektronisk: se Send kort.
2. Brukes også i markedsføringen av uken til pressen, invitasjoner til arrangementer og som hilsner til venner
og familie av skolebarn.
3. Motivet på postkort og plakater kan benyttes til å la barn skrive eller muntlig fortelle en historie om
hva de opplever. La barna fantasere omkring motivet.
4. Plakaten kan anvendes som utgangspunkt for samtale om hva man ser i bildet; eksempelvis la 5 personer i
kommunen tolke motivet og fremføre dette i et arrangement. Hva ser du som er nordisk i dette motivet?
Nordisk Råd:
Bredt fokus på nordisk litteratur
og Nordisk Råds litteraturpris gjennom årene.
1. Viktig å markere at de nordiske land er frie demokratiske land som lever i fredelig sameksistens.
2.
Innby til diskusjoner og foredrag om Norden og våre
demokratier, som vi tar som en selvfølge.
3.
Lag et ”speakers corner” i biblioteket
hvor alle kan stille seg opp og snakke om predefinerte områder som nordisk demokrati, frihet i Norden, hvordan det er å leve
i Norden, reiseopplevelser fra Norden, mitt jordbærsted i Norden og lignende.
4. Invitere Foreningen Norden til å informere alle sine prosjekter (utstilling, informasjonsforedrag). Kontakt
Foreningen Norden lokalt.
5. Fokus på folkeopplysningstanken. I Norden har folkeopplysningen
stått og står fortsatt sterkt.
6. Fokus på unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905. Hundreårsmarkeringen. www.hundrearsmarkeringen.no og www.norge.se
De nordiske folk er ett folk og
fellesskapet i Norden er spesielt.
Samarbeidspartnere – markedsføring:
Pass på tidlig å innlede samarbeid med lokale bokhandlere slik at de kan synliggjøre nordisk
litteratur. Gi dem plakaten og adressen til prosjektets hjemmeside.
Visuell markedsføring av uken:
Noen uker i forveien kan det være
fornuftig å starte markedsføringen av uken i biblioteklokalet. Lån, om mulig,
en utstopet gås (eller lag en gås), en liten figur som Nils Holgersson, Selma Lagerlöfs bok og et tent lys (levende eller
på batteri).
Diverse ideer:
1. Nordiske ord med ulik betydning (svensk, dansk og norsk); eksempelvis rolig, fiol, glass, rar etc.
2. Invitere lånere til å velge en nordisk forfatter fra hvert nordisk land som de synes er den beste. Benytte
bibliotekets hjemmeside i dette.
3. Foredrag om fortellerkunsten i nordisk litteratur (fra sagalitteraturen til moderne litteratur, via de
”store” nordiske fortellere og diktere til dagens forfattere.
4. Skolebibliotekarene oppfordres til å motivere skolen sin til å sette fokus på Norden og nordisk barnelitteratur
og kultur hele uken, hver dag bør man i alle klasser starte med opplesning av en nordisk tekst og/eller sangtime med nordiske
sanger, fellessamling for klassetrinn. En gylden sjanse til å la barna lære nordiske sanger!
5. Fotokonkurranse med tema: Mitt favorittsted i Norden. Med skriftlig forklaring på hvorfor dette stedet
er valgt.
6. ”Smultronställen” i Norden – brukernes favorittsteder i Norden (henge opp ark som folk
kan skrive navnet på stedet, lapper som henges på trær eller klessnorer, knappenåler på kart, beskrivelser og årsak i beretninger)
7. De lokale avisene oppfordres til å spørre ”fem på gaten” om forhold vedrørende Norden hver
dag i uken (typen ”leser du nordiske forfattere, ser du nordisk film, ferierer du i Norden, er du interessert i nordisk
samarbeid”)
8. Den lokale kinoen oppfordres til å vise en nordisk barnefilm lørdag og søndag, gjerne hver dag. Kinoen
lager et program med nordisk barnefilm for skolekinoforestillinger, ”Mitt liv som hund” vises som matinéforestilling
for voksne, nordisk film for voksne hver dag. Det er mange gode nordiske filmer som tåler å bli sett på nytt.
9. ”Tante Sofies” dyktighetspris – et eget diplom – utdeles til dyktige lesere av
nordiske bøker.
10. ”Har
du lest noe nordisk?” Hva? Skriv en kort anbefaling til andre lesere. (Biblioteket må produsere et kort som folk kan
skrive på. Henges opp i biblioteket, gjerne sammen med boken.)
11. Svenskevitser.
Norskevister. Historier om Pekka og Toivonen. Molbohistorier.
12. Lesemaraton.
Nordiske historier og bøker leses 24 timer. La innbyggerne lese fra sine favorittbøker.
13. Nordiske
frimerker. Kontakt samlere, frimerkeklubber eller posten.
14. Arrangere
boklotteri. Alle bibliotekbesøkere i uken kan legge igjen en lapp med sitt lånenummer i en bolle på skranken. (Gevinsten er
nordiske bøker. Samarbeid med Foreningen Norden.)
15. Nordiske
folkevandringer – de vandrende folk før og nå. (vikingene, finsk innvandring til Norge og Sverige, Trankebar, Canada,
Madagaskar, Patagonia). Utvandring fra og til Norden.
16. Nordisk
allsangaften.
17. Lunsjkonsert
i biblioteket med litt mat – lyrisk-musikalsk supé - alt fra ABBA til Sibelius.
18. Lånere
oppfordres til å skrive noen får ord om hva som er positivt med å bo i Norden (lage små lapper som kan henges opp på et tre
eller la dem skrive i en bok).
19. Ha
på radio fra hvert nordisk land, kanskje et land hver dag, gjerne utenfor biblioteket.
20. Tenk
også på hvordan huset utenfor skal se ut under åpningsarrangementet og resten av uken (fakler, lyskastere).
21. Vikingenes
verden. Våre reisende forfedre!
22. Markedsføre
nordisk litteratur ved opplesning i matvareforretninger, kjøpesentre, lunsjkafeer, busser, tog, lokalbåter, ferger.
23. Utstilling
av de mest originale postkort fra Norden – aktiviser bibliotekbrukere.
24. Nordiske
overraskningsbøker – pakke inn bøker som man setter strekkode på for utlån: lånerne oppfordres til å låne en bok av
en nordisk forfatter, men de vet ikke hvilken de låner (lages for barn og voksne).
Stryet for PR-foreningen for nordiske biblioteker ønsker deltakende bibliotek lykke
til med den åttende nordiske bibliotekuken.
Björn Lindwall, Sverige
Anne-Marie Marstrand, Danmark
Hólmkell Hreinsson, Island
Live Gulsrud, Norge
Päivi Jokitalo, Finland
